YFL-bloggere

onsdag 2. desember 2009
Jeg hadde en lampe jeg likte formen på men trekket var ødelagt og stygt. Stativet på lampen er laget i smijern og var svart lakkert. Ville jeg klare å fornye lampen ved å bruke nunofilt teknikk?
Estetikk handler om hvordan vi benytter form, dekor, materiale og farger (Strømme 2006). Måten vi bruker disse virkemidlene for å få frem det vi ønsker. Mitt mål var å designe en lampe som gir et behagelig og varmt lys samtidig som den gir en avslappende effekt på mennesker som ser den. En lampe som gir tanker om høst og høstens flotte farger. Ville jeg klare det?
Formen på lampens skjelett er pyramideformet men har ikke helt rette linjer. Linjene buer seg inn mot et punkt på toppen hvor de samles i en sirkel. Lampeføttene har også form som passer godt til sirkelen på lampens topp. Lampens føtter er formet som en krøllet linje av smijernet noe som er en form man ofte finner igjen i naturen, en organisk form.
Teksturen handler om overflater og er avgjørende for hvordan vi opplever formen(Strømme 2006). Mennesker bruker ikke bare en sans men flere samtidig(Strømme 2006). Øynene har sin egen måte å berøre på, vi klare å se at ting er myke, harde, tynne og skjøre.
Formen og materialet på lampens skjelett synes jeg passer bra sammen med nunofilt teknikken. Skjellettets kalde og harde uttrykk sammen med nunofilt teknikkens myke og varme utrykk kan assosieres med det myke løvet som ligger på en kaldt og frosset underlag ute i naturen. 
Skissene laget jeg raskt for å få mine tanker om hvordan det ferdige produktet kunne se ut. Skissene ble tegnet for hånd på papir og blitt laget i et bildebehandlings program som heter photoshop. Skissene på bildene under viser noen eksempler på hvordan jeg så for meg det ferdige produktet.
Komposisjonen handler om hvordan jeg har brukt former, farger og materialer til å skape en helhet på produktet mitt(Strømme 2006). Fargene på det ferdige nunofilt stoffet ønsker jeg skal være svart, rød, oransje og grønn. Hovedfargen skal være svart med innslag av rød, oransje og grønt.  Fargene jeg ønsket å bruke som blader, ble ikke lagt i noe systematisk mønster. Siden bladene i naturen ikke ligger i noe systematisk mønster ønsket jeg heller ikke det på mitt produkt. Min lampe håpet jeg ville bidra til ro i rommet den skulle stå i. I følge teorien vil sterke farger og store kontraster som svart mot rødt gi en dramatisk stemning i forhold til små kontraster og svake farger som bidrar til ro og harmoni(Strømme 2006). Ville jeg klare det ved å bruke så sterke farger som rødt og oransje er og i sterk kontrast mot det svarte?  Min tanke er at jeg kan klare å skape denne harmonien fordi jeg bruker nunofilt, et tynt fjærlett stoff. Det har også mye å si at formen på lampen har et lavt tyngdepunkt som bidrar til ro og at den er symmetrisk, lik på begge sider av midten(Strømme 2006).
Det er mange typer ull som kan benyttes til toving, ikke bare fra sau men også andre dyr som for eksempel kamel, lama, hund og geit (Lottrup 2005). Ull fra sau var for med den enkleste å anskaffe og den ullen jeg ønsket å benytte til mitt produkt.
Det finnes også mange raser sau og hver rase gir forskjellige typer ull (Lottrup 2005). Enkelte typer ull funger bedre enn andre til toving. Jeg har valgte å prøve ut merinoull fordi den regnes for å være den mest finfibrete ullen. Merinosauen stammer fra middelhavsklandene men i dag finnes det noen få også i Norge (Lottrup 2005). Jeg hadde ikke tilgang til å skaffe merinoull fra noen sauebønder så valgte derfor å kjøpe ferdig farget i en hobby butikk.
Det viste seg at silke ikke var så lett å få tak i som jeg trodde, ikke som privatperson. De fleste forretningene jeg kontaktet solgte bare varer til bedrifter. Det endte med at jeg fikk kjøpt via en venninne som jobber på Masala i Drammen. Der fikk jeg kjøpt pongee silke som egner seg godt til nunofilting. Av annet utstyr måtte jeg skaffe meg bobleplast, plastikk, grønnsåpe, hansker og noen håndklær.
For å se hvordan denne teknikken fungerte, og for å finne ut hvordan jeg skulle gå frem for å oppnå den effekten jeg ønsket valgte jeg å lage en prøvelapp.
Hvor mye ull jeg hadde på avgjorde hvor tett det ferdige stoffet ville bli, dette var viktig å vite siden jeg ville lage et trekk til lampe. Mitt ønske var at lampen skulle få et mykt uttrykk hvor man tydelig skulle se lyset gjennom stoffet. Min plan var derfor å legge på et tynt lag med ull på silken, noen steder trengte det heller ikke å være ull men bare silke. På stedene der det ikke ville være noe ull ville silken være å slippe lyset lettere gjennom enn der hvor det var ull. Denne effekten tenkte jeg ville bli fin på lampen.
Prøvelappen ble lagd av et lite stykke pongee silke, ca 15x20 cm. Bobleplast på bordet først, deretter plast og så silken. Oppå silken la jeg et tynt lag med rød ull. Ullen ble lagt med ull fibrene i kryss oppå hverandre for å få stoffet sil å krympe likt i alle retningene. Prøvelappen ble så dynket med varmt vann iblandet grønnsåpe før et nytt lag med plast ble lagt på toppen. Trestokken fra en gammen rullgardin ble benyttet som stokk til å rulle det hele sammen rundt. Rundt det hele ble det festet et håndkle for å unngå søl og for å holde bedre på varmen. Det ble rullet fra alle 4 sidene på prøvelappen, ca 100 ganger fra hver side. Resultatet på prøvelappen ga et spennende uttrykk. Bildet 19 og 20 over viser for- og baksiden på prøvelappen.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

Link til video fra produksjonen

Filmen finner du her.

Følgere