Nunolight

Så var dagen kommet for å gjennomføre selve produksjonen av lampetrekket i nunofilt. Alt var nøye planlagt og jeg var så heldig å ha Anne Marie med meg, noe som føltes trygt siden hun kunne dette.

Bobleplast ble lagt ut over et stort spisebord, deretter vanlig plast. Det sorte silkestoffet ble så lagt på og sprayet med vann for å feste seg til plasten. Dette for å få det til å ligge så rolig som mulig. Sort ull ble lagt på med fibrene i flere retning, deretter oransje og rød ull. For å dempe litt på de sterke rød og oransje fargene ble det til slutt lagt på litt grønt.

En dynkeflaske med varmt vann og grønnsåpe (1dl grønnsåpe pr. l vann) ble fordelt jevnt over hele stoffet. Et lag med tynn plast ble lagt over og all luft ble presset ut.

Rullestokken ble lagt på og vi begynte å rulle alle lagene rundt rullen fra den ene siden av stoffet. Dette var ikke lett med et så stort stoffstykke men med 2 ekstra hender klarte jeg det. Det som var vanskelig var å få rullet det tett inn mot rullestokken for at ikke stoffet skulle brette seg. Hadde det skjedd ville det ha tovet seg sammen i en brett.

Når alt stoffet var rullet på satte vi på strikker to steder på rullen for å holde det hele på plass. Deretter rullet vi rundt et håndkle for å unngå at det skulle renne vann fra rullen.

Da var tiden kommet til å rulle, jeg rullet for sikkerhets skyld ca 300 ganger siden stoffet var så stort. Prøvelappen ble rullet 100 ganger fra hver side men den var mye mindre i størrelse. Det var her viktig å flytte på hendene så rullen fikk lik vekt over det hele og ikke bare på et sted.  

Etter å ha rullet rullen 300 ganger fram og tilbake var det tid for å rulle det hele ut, for så igjen å begynne å rulle i fra en annen retning.

Rullen ble åpnet og stoffet ble forsiktig strekt ut der hvor det hadde lagt seg i bretter og skrukker. Mer varmt vann med grønnsåpe ble sprutet på med dynkeflasken for å tilføre stoffet mer grønnsåpe og varme. Så ble rullestokken lagt på fra den andre siden og alt rullet på igjen.

Alle fire sidene ble rullet men fra langsidene. Der stoffet ikke skulle krympe for mye ble det bare rullet ca. 150- 200 ganger.

Da alle sidene på stoffet var rullet forsikret jeg meg om at ullen hadde filtet seg godt sammen med pongee silken. Rullingen hadde gitt resultater og det så veldig bra ut. Plasten ble fjernet fra stoffet og nunofilt stoffet ble skyllet med lunkent vann for å få ut all såpen før det ble hengt til tørk.

Det ferdige stoffet svarte til mine forventninger, det var et veldig spennende og dekorativt stoff. Da var det klart for å klippe til de ferdige stoffbitene til lampen og sy de sammen med skråbånd.

Stoffet ble langt utover arbeidsbordet mitt og jeg brukte de gamle bitene fra lampen som maler. Skjærehjul ble brukt for å klare å følge linjene etter malen bedre, fremfor bruk av saks. Lampens skjelett hadde ikke helt like sider, noe som er vanskelig med håndlagde produkter. Det var derfor viktig for med å merke hvem mal som hørte til hvem side på lampen. Den ferdig nunofilt biten ble også merket med en liten lapp for å vite hvordan jeg skulle sy bitene sammen. Dette var viktig for å få bitene på rett side av lampen. Sømmonn på 2 cm ble lagt til for å være sikker på at det ble stort nok. Ble det ferdige trekket til lampen for stort hadde jeg mulighet til å tove det litt til i varmt vann og grønnsåpe, da ville det ferdige trekke krympe litt til.

Skråbånd ble festet til langsidene på stoffbitene med knappenåler før de ble sydd sammen med rettsøm på symaskin. Her var det viktig å sy helt i bretten på skråbåndet for å få så det så pent som mulig. Dette var en krevende jobb for meg som nettopp har lært meg grunnleggende bruk av symaskin.

Da alle sidene var sydd sammen i skråbåndet tredde jeg den på lampens skjelett og så at den var litt for vid. Før jeg tovet den litt mer tok jeg kontakt med en kostymesyer for å få veiledning på hvordan jeg kunne sy fast stoffet på lampen. Hun fikk se lampen og ga meg råd om å fortsette å tove for å få frem den karakteristiske nunofilt effekten. Jeg ble da klar over at ullens fiber skal toves gjennom silken, slik at fibrene kommer frem på andre siden av stoffet. Her så jeg klart fordelen med å ha laget trekket litt for stort. Det ble da til at jeg tovet det litt mer i varmt vann med grønnsåpe, jeg så raskt at denne effekten kom frem.

Stoffet ble og satt på lampen mens det ennå var vått og tøyelig fordi jeg ønsket at trekket skulle sitte helt stramt. Det måtte krefter til for å strekke det på men jeg ble beroliget med at stoffet var sterkt og tålte strekkingen. Stoffet kom på plass og jeg festet det med knappenåler.

 I samtale med erfarne fagfolk ble jeg anbefalt å bruke prikkesting. Dette for å få så usynlige sting som mulig på lampen.

Det tok lang tid å sy prikkesting for hånd, spesielt for en uerfaren syerske som meg. Bare det å ikke stikke seg i fingeren var en utfordring. Jeg ser helt klart nytten av å bruke fingerbøl.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å sy i kanten på skråbåndet. Jeg måtte stramme sytråden for å få festet kantbåndet tett inntil lampens stenger, da jeg var veldig redd for at stoffet skulle revne.

Etter å ha fått sydd fast trekket i alle stengene på lampens skjelett var lampen klar for lys. Hvor sterkt lys ønsket jeg og var det fare for at pæren kunne bli for varm og ta fyr? Valget falt på en 15 watts glødepære for å få den effekten på lampen jeg ønsket. Lampen var ikke ment som noen lyskilde, mer som et stemningslys til omgivelsen. Trekket på lampen er i god avstand fra lyspæren så jeg kunne ikke se noen grunn til brannfare med så svak lyspære.