Nunolight

Dette er min besvarelse på emne DH 3100 som student ved yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverksfag ved Høgskolen i Akershus. Fokus for oppgaven er yrkesfaglig bredde og temaet er form og formbeskrivelse.

Innen design og håndverksfag er det flere fag som har tekstil som materiale i sin yrkesutøvelse, jeg ønsker derfor å tilegne meg mer kunnskap om ulike materialer innen tekstil.

Aurora verksted i Høvik er en vernet bedrift jeg fikk gleden av å besøke i november. Der lærte jeg mye innen tekstil, form, farge og en spennende teknikk som heter nunofilting. Besøket var i regi av min skole, noe som skulle gi oss studenter mulighet å få innblikk i aktivitørenes arbeid. Mitt produkt velger jeg derfor å knytte til aktivitørfaget selv om mange design og håndverksfag bruker den valgte teknikken.

”Pila” til Grethe Haaland Sundt er utgangspunket for strukturen på innholdet i oppgaven men jeg velger å trekke inn flere elementer som jeg ser på som viktig å fortelle. Bildene som er satt inn i oppgaven er nummerert, egen bildeliste med mer utfyllende informasjon finnes bak i oppgaven.

Dinhobby.no (2009). "www.dinhobby.no." Retrieved 04.11., 2009, from http://dinhobby.no/index.php?Itemid=307&id=554&option=com_content&task=view.

               

Hvistendahl, M. J. (2004). Nunofilt toving med ull og silke. Danmark, N.W. Dmm og søn AS.

               

Lottrup, G. (2005). Filtning: nunofilt & nålefiltflor. København, Olivia.

               

Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo, Universitetsforl.

               

Strømme, L. M. (2006). Design og håndverk: grunnbok. Oslo, Gyldendal undervisning.

                

Denne oppgaven har gitt meg masse lærdom, i tillegg til å være en veldig kreativ og morsom oppgave. Aktivitørfaget var et yrke jeg ikke kunne mye om før jeg var på Aurora verksted i Bærum. Inntrykket jeg fikk der var at en aktivitørs viktigste oppgave er å tilrettelegge best mulig for brukerne. Mye tid må gå med til å planlegge og å dokumentere.

Ved Aurora verkstedet hadde de ansatte fokus på hva brukerne kunne klare, mulighetene fremfor begrensninger. Dette var kanskje noe vi alle burde tenke på, ikke bare aktivitørene men også lærere. Kan vi ha mer fokus på hva elevene mestrer fremfor det de ikke kan? Dette er også noe Thomas Nordahl skriver om i sin bok ”Eleven som aktør”(Nordahl 2002).

Støttefagene innenfor aktivitørfaget ser jeg helt klart er kunnskap om materialer og teknikker innenfor design og håndverksfagene. Hvordan skal en aktivitør kunne tilrettelegge for en bruker uten denne kompetansen? Slik jeg ser det må det nesten være umulig.

Basisfagene mener jeg er fag som går mer på sykdomslære, helse, omsorg og planlegging og tilrettelegging for brukere på ulike funksjonsnivåer.

Slik jeg ser det har ikke aktivitørfaget noen egen fagterminologi. Aktivitørfaget er sammensatt av mange ulike design og håndverksfag og bruker derfor fagterminologien til andre fag, slik jeg her har brukt faguttrykk knyttet til tekstilfagene.

Form og farge teori var noe jeg trengte å friske opp i, dette var noe som har vært taus kunnskap i min jobb som frisør. Jeg ser helt klart nytten av at elevene lærer det grunnleggende innen form og farge på Vg1 design og håndverksfag. Alle design- og håndverksfagene bruker form og farge i yrkesutførelsen men i varierende grad. Det er viktig at elevene lærer den grunnleggende kunnskapen før de kommer ut i bedriftene. Opplærings ansvarlige i bedriften føler kanskje som meg, at kunnskapen ligger der men er vanskelig å lære bort?

Nunofilt teknikken er en fin måte å lære elever på Vg1 om form og farge. Ved nunofilting trenger man heller ikke sy stoffet sammen, man kan tove det i den ønskede formen.  Fargen på ull og silke får en annen virkning etter nunofilting. Ullen krymper og kommer gjennom silken, dette gjør at fargen på silken og ullen blandes sammen og danner et nytt stoff med bobleeffekt og en helt ny tekstur. Dette er en spennende teknikk som er slitesterk og formbar. Den er lett å utføre fremfor mange andre teknikker og alle kan klare å lage noe i nunofilt.

Under prosessen lærte jeg også at mennesker kan ha lært ting på forskjellig måte. På kurset jeg fikk i nunofilt ble det kun brukt rullteknikk. Det stoppet tovingen før ullen hadde kommet gjennom silken. I ettertid lærte jeg at dersom jeg hadde kastet og krystet lenger med emnet mitt ville silken boblet seg og ullen kommet igjennom silken. Dette ville gitt et helt annerledes uttrykk. Da fikk jeg se at den siden jeg har som vrange på lampen kanskje også hadde vært enda finere på retten.

Men jeg tenker at lampen min kanskje ikke hadde blitt så fin med et så tett tovet nunofiltstoff. Ville lyset kommet så godt igjennom stoffet? Jeg fikk allikevel erfare at folk kan ting på forskjellig måte.  Nå er oppgaven ferdig og jeg vil nyte synet av min nunolight, når lampen blir slått på er det som lampen våkner til liv. Hvem vet, kanskje man får se flere nunolight lamper i fremtiden?

Min egen designede nunolight er ferdig, den står plassert i stuen hvor jeg til enhver tid kan se den. Effekten den gir meg er harmoni og ro men er det bare på meg? Vil den virke sånn på andre som ikke har samme forholdt til den? Fargen, formen og lyseffekten får meg til å tenke på naturen og varme, noe som var planen. Mønsteret på trekket kan kanskje for noen virke rotete men jeg synes lyset fra lyspæren og ullen er med på å dempe denne uroen. Er det sånn for alle?

Prikkestingene ser jeg i ettertid burde ha blitt utført med mer nøyaktighet. Grunnen til at jeg fikk synlige sting enkelte steder var at jeg ikke trodde stoffet var så sterkt.

Lampen har også et potensial til å kunne bli en lampe til å henge opp ved at man kan sy på nunofilt stoff i bunnen og trekke ledningen opp. Ringen på toppen av lampen kan være et fint sted å henge for eksempel svart kjetting. Eller kanskje den bare kan henges opp ned fra taket men kjetting festet i de fire lampeføttene? Vil lampen være like harmonisk i luften? Jeg tenker her at lampen kanskje ikke gir den samme effekten da. Når lampen står på et stødig underlag og er rolig vil den også kunne gi ro. Kanskje dette er noe jeg vil prøve ut senere.

Jeg hadde en lampe jeg likte formen på men trekket var ødelagt og stygt. Stativet på lampen er laget i smijern og var svart lakkert. Ville jeg klare å fornye lampen ved å bruke nunofilt teknikk?

Estetikk handler om hvordan vi benytter form, dekor, materiale og farger (Strømme 2006). Måten vi bruker disse virkemidlene for å få frem det vi ønsker. Mitt mål var å designe en lampe som gir et behagelig og varmt lys samtidig som den gir en avslappende effekt på mennesker som ser den. En lampe som gir tanker om høst og høstens flotte farger. Ville jeg klare det?

Formen på lampens skjelett er pyramideformet men har ikke helt rette linjer. Linjene buer seg inn mot et punkt på toppen hvor de samles i en sirkel. Lampeføttene har også form som passer godt til sirkelen på lampens topp. Lampens føtter er formet som en krøllet linje av smijernet noe som er en form man ofte finner igjen i naturen, en organisk form.

Teksturen handler om overflater og er avgjørende for hvordan vi opplever formen(Strømme 2006). Mennesker bruker ikke bare en sans men flere samtidig(Strømme 2006). Øynene har sin egen måte å berøre på, vi klare å se at ting er myke, harde, tynne og skjøre.

Formen og materialet på lampens skjelett synes jeg passer bra sammen med nunofilt teknikken. Skjellettets kalde og harde uttrykk sammen med nunofilt teknikkens myke og varme utrykk kan assosieres med det myke løvet som ligger på en kaldt og frosset underlag ute i naturen. 

Skissene laget jeg raskt for å få mine tanker om hvordan det ferdige produktet kunne se ut. Skissene ble tegnet for hånd på papir og blitt laget i et bildebehandlings program som heter photoshop. Skissene på bildene under viser noen eksempler på hvordan jeg så for meg det ferdige produktet.

Komposisjonen handler om hvordan jeg har brukt former, farger og materialer til å skape en helhet på produktet mitt(Strømme 2006). Fargene på det ferdige nunofilt stoffet ønsker jeg skal være svart, rød, oransje og grønn. Hovedfargen skal være svart med innslag av rød, oransje og grønt.  Fargene jeg ønsket å bruke som blader, ble ikke lagt i noe systematisk mønster. Siden bladene i naturen ikke ligger i noe systematisk mønster ønsket jeg heller ikke det på mitt produkt. Min lampe håpet jeg ville bidra til ro i rommet den skulle stå i. I følge teorien vil sterke farger og store kontraster som svart mot rødt gi en dramatisk stemning i forhold til små kontraster og svake farger som bidrar til ro og harmoni(Strømme 2006). Ville jeg klare det ved å bruke så sterke farger som rødt og oransje er og i sterk kontrast mot det svarte?  Min tanke er at jeg kan klare å skape denne harmonien fordi jeg bruker nunofilt, et tynt fjærlett stoff. Det har også mye å si at formen på lampen har et lavt tyngdepunkt som bidrar til ro og at den er symmetrisk, lik på begge sider av midten(Strømme 2006).

Det er mange typer ull som kan benyttes til toving, ikke bare fra sau men også andre dyr som for eksempel kamel, lama, hund og geit (Lottrup 2005). Ull fra sau var for med den enkleste å anskaffe og den ullen jeg ønsket å benytte til mitt produkt.

Det finnes også mange raser sau og hver rase gir forskjellige typer ull (Lottrup 2005). Enkelte typer ull funger bedre enn andre til toving. Jeg har valgte å prøve ut merinoull fordi den regnes for å være den mest finfibrete ullen. Merinosauen stammer fra middelhavsklandene men i dag finnes det noen få også i Norge (Lottrup 2005). Jeg hadde ikke tilgang til å skaffe merinoull fra noen sauebønder så valgte derfor å kjøpe ferdig farget i en hobby butikk.

Det viste seg at silke ikke var så lett å få tak i som jeg trodde, ikke som privatperson. De fleste forretningene jeg kontaktet solgte bare varer til bedrifter. Det endte med at jeg fikk kjøpt via en venninne som jobber på Masala i Drammen. Der fikk jeg kjøpt pongee silke som egner seg godt til nunofilting. Av annet utstyr måtte jeg skaffe meg bobleplast, plastikk, grønnsåpe, hansker og noen håndklær.

For å se hvordan denne teknikken fungerte, og for å finne ut hvordan jeg skulle gå frem for å oppnå den effekten jeg ønsket valgte jeg å lage en prøvelapp.

Hvor mye ull jeg hadde på avgjorde hvor tett det ferdige stoffet ville bli, dette var viktig å vite siden jeg ville lage et trekk til lampe. Mitt ønske var at lampen skulle få et mykt uttrykk hvor man tydelig skulle se lyset gjennom stoffet. Min plan var derfor å legge på et tynt lag med ull på silken, noen steder trengte det heller ikke å være ull men bare silke. På stedene der det ikke ville være noe ull ville silken være å slippe lyset lettere gjennom enn der hvor det var ull. Denne effekten tenkte jeg ville bli fin på lampen.

Prøvelappen ble lagd av et lite stykke pongee silke, ca 15x20 cm. Bobleplast på bordet først, deretter plast og så silken. Oppå silken la jeg et tynt lag med rød ull. Ullen ble lagt med ull fibrene i kryss oppå hverandre for å få stoffet sil å krympe likt i alle retningene. Prøvelappen ble så dynket med varmt vann iblandet grønnsåpe før et nytt lag med plast ble lagt på toppen. Trestokken fra en gammen rullgardin ble benyttet som stokk til å rulle det hele sammen rundt. Rundt det hele ble det festet et håndkle for å unngå søl og for å holde bedre på varmen. Det ble rullet fra alle 4 sidene på prøvelappen, ca 100 ganger fra hver side. Resultatet på prøvelappen ga et spennende uttrykk. Bildet 19 og 20 over viser for- og baksiden på prøvelappen.

Høsten er en årstid som fasinerer meg med den friske luften og de fantastiske fargene. Løvet som faller fra trærne har alle sin særegne form og farge og utgjør et mykt teppe på marken der det blir liggende. Hvert enkelt blad som man finner er særegent. Min idé var å klare å utrykke dette på et ferdig produkt.

 Min oppvekst har vært på landsbygda med naturen rundt meg hele tiden. Det er lett å få inspirasjon og ideer fra dette miljøet.

Som materiale på denne oppgaven ønsket jeg å bruke ull fordi jeg ikke har jobbet mye med det materialet annet enn til strikking. Det føltes spennende å prøve ull med en ny teknikk som jeg ikke hadde mye kjennskap til.

Nunofilt er en teknikk jeg fikk se mer av da jeg var på besøk på Aurora-verkstedet i Bærum. Aurora verksted er en vernet bedrift som blant annet laget flotte produkter i nunofilt. Nunofilt er en teknikk hvor ull filtes sammen med silke (Lottrup 2005). Dette var en teknikk jeg likte veldig godt fordi jeg synes den gir et mykt og varmt uttrykk.

Toving av ull er et av de eldste tekstilhåndverkene og de aller første spor kan spores helt tilbake til 6000 år f.kr. (Hvistendahl 2004). Toving er en teknikk som oppstod før spinning og veving (Lottrup 2005). Historier sier at de eldste filtstoffene opprinnelig kommer fra Asia hvor nomadefolk brukte saueull til å lage tepper (Lottrup 2005). Ved gravplasser i Magnolia har det blitt funnet filtarbeider i ulike former og vakkert utført. Disse tingene er stilt ut på Eremitageslottet i St. Petersburg (Lottrup 2005).

Nunofilt er filting av tynne stoffer med ull. Nuno betyr stoff på japansk. Ull som filtes på stoff, kalles derfor nunofilt (Dinhobby.no 2009). For ca. 30 år tilbake begynte saueavlere i Danmark å bruke ullen på andre måten enn til strikking og spinning og kom i gang med toving (Lottrup 2005). Det var på 1970-tallet gjenoppdagingen av mange glemte håndverksteknikker startet, og toving var blant en av dem (Hvistendahl 2004).